For deg som elsker akvariefisk

0 kr0.00

Handlevogn

Ingen produkter i handlekurven.

Dyremagasinet

Dyremagasinet Blogg: Akvaristikk i Norge Dette er bloggen for den som er nysgjerrig på akvarium, enten som hobby eller møbel i stua ! Her vil du finne tips & triks, nyheter og annen informasjon som […]

Om ulike algetyper – og hvordan du blir kvitt dem

akvaristikk.no

Alle får alger i akvariet. Her får du en oversikt over de vanligste algetypene, og hva du bør gjøre for å bli kvitt dem.

Alle akvarier vil ha noe alger, og algeetende fisk vil stort sett fikse det. Den mest vanlige og en av de beste er Ancistrus, på norsk antennemaller. Ancistrus er en slekt som inneholder ulike arter fra ganske små stimfisk (5-7 cm), mens den største blir cirka 15 cm. Ancistrus er effektive og renser både glass og dekor i akvariet.

Verken Ancistrus eller de andre mest vanlige algeeterne spiser penselalger som vi skriver mer om lengre ned. Med Tetra Algostop Depot får du hjelp med de fleste typer alger, men Algostop er spesielt effektiv på penselalger og trådalger. Sistnevnte er svært skjemmende i akvariet og krever full mørklegging i nesten en uke hvis du skal blir kvitt de på “naturmåten”.

Hvorfor får du alger?

De fleste alger kommer på grunn av enten for mye mat, feil vannverdier eller for mye lys.

  • For mye mat: Overforing gir algevekst på to måter. For det første er uspist mat god næring for algene. For det andre er også avføringen fra fiskene god algemat. En god tommelfingerregel er å ikke gi fiskene mer fôr enn de klarer å spise opp på noen få minutter.
  • Feil vannverdier: overforing og avføring fra fiskene kan gi feil vannverdier, men andre forhold kan også spille inn. Feil verdier kan være for mye fosfat, nitritt eller nitrat, kombinert med for få planter til å ta opp denne næringen.
  • For mye lys: Det er trivelig å kunne se fiskene hele dagen lang, men et akvarium bør ikke ha lyset stående på mer enn åtte timer daglig. Direkte sollys vil også påvirke algeveksten.

Algeproblem vanligst i nye akvarier

I et nyoppstartet akvarium vil det som oftest være en kjemisk ubalanse og mye alger. Etter den første perioden er filteret innkjørt og algene vil vanligvis forsvinne. Hvis du har byttet vann jevnlig og hatt gode rutiner for slamsuging, vil det være så godt som ingen alger igjen etter to-tre måneder.

Hva er de vanligste algene?

Grønnalger

Har du små flekker som fester seg på akvarieglasset, kan det være grønnalger. Grønnalgene er ikke et tegn på at vannverdiene er feil, de vil være der uansett. Grønnalger fjernes ved å skrape glasset rent med en algeskraper eller algemagnet med jevne mellomrom.

Grønnalger er en favoritt for mange algeetende fisk, så om du har disse  i akvariet, er det ikke sikkert du ser så mye til de grønne flekkene.

Cyanobakterier

Cyanobakterier har navnet sitt fra fargen cyan (en slags blågrønn variant) og er altså ikke en alge, men en bakterie. Men siden de oppfører seg som en alge, blir den regnet som alge i akvaristikken. På norsk heter den også da blågrønnalge. Cyanobakterier ligger som oftest som et teppe på bunnen av akvariet, og har en dyp grønnfarge med et blåaktig skjær. Man kan raskt finne ut av om det er cyanobakterier ved å ta litt opp av vannet; cyanobakterier er nemlig veldig slimete over vann.

Den vanligste årsaken til cyanobakterier er ubalanse i vannverdier, nærmere bestemt mankel på oksygen, kombinert med for lite nitrat. Problemet er vanligst i nyoppstartende akvarier, før filteret er ferdig innkjørt.

Hvordan blir du kvitt cyanobakterier? Rett opp i vannverdiene og bytt vann daglig. Om blågrønnalgene kommer i et veletablert akvarium, kan det være at filteret ikke virker som det skal.

Brunalger

Ser du at akvariet ditt for et lite, tynt og brunt lag som ligger på planteblader og annet, er det sannsynligvis brunalger. Brunalger dukker ofte opp når det er for mye nitritt i vannet, at det er for mye lys og at det er relativt høy pH. Brunalger er et tegn på at du bør bytte vann. Om det ikke hjelper, sjekk ut om det er noe feil på filteret.

Penselalger

Penselalger ser ut som en penselbørste, og fester seg på det meste, men oftest på planter, røtter og dekòr. Penselalger kommer vanligvis av ubalanse i vannverdiene, og er ikke så lett å bli kvitt, blant annet fordi de vanligste algeeterne nesten ikke er interessert i de. Algeetere som tar penselgalger er:

  • amanoreker (Caridina multidentata)
  • eplesnegler (Pomacea diffusa)
  • siamesisk algeeter (Crossocheilus oblongus)

Svevealger

Om ikke bare glasset, men også vannet er grønt, kan du ha svevealger. Ingen fisker spiser svevealger, og for å bli kvitt de, må du mørklegge akvariet eller kjøpe et UV-filter. Svevealger kommer vanligvis av for mye forfat i vannet, og vokser videre hvis akvariet får for mye lys.

Staghorn

Staghorn-alger er lange og tynne tråder på kanten av plantebladene. Ofte ser de ut som tråder som strekker seg mellom flere planter, dette er staghorn som har vokst ut fra hvert av plantebladene og deretter vokst seg sammen.

Staghorn er et tegn på for lite sirkulasjon i vannet, og for tett beplanting. Øk sirkulasjonen eller plukke ut noen av plantene for å bli kvitt staghorn-algen.

Trådalger / Håralger

Trådalger / håralger er veldig like staghorn. De vokser også fra kanten av bladene, men de får mye lengre tråder. Trådalger kan bli flere titalls centimeter lange og er svært skjemmende rent utseendemessig for akvariet. For å bli vkitt trpdalger, fjerner du de største bitene for hånd, deretter må du mørklegge akvariet i fire til fem dager.

Rødalger eller røde, døde alger?

Rødalger kan være et problem i saltvannsakvarier, men de finnes ikke i ferskvann. Røde alger i et ferskvannsakvarium er rett og slett en annen type alge som er død og ikke lenger har klorofyll i cellene.

Du kan være interessert i ...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *